Gården
Øvre Rønningen Gård ligger i Vestre Gausdal, ved foten av Langsua Nasjonalpark. Her ligger vi idyllisk til, midt i vakker natur med både elv, fjell og dal rett utenfor døra. Vi har knappe 25 minutters kjøring til Lillehammer, og litt i overkant av 2 timer til Oslo. Likevel ligger vi fredelig og tilbaketrukket til, så man får ordentlig følelsen av å være langt langt unna byen.
Sauene
På gården driver vi med sau. Vi har per i dag 135 søyer, 7 værer og et par kopplam som bare har blitt her fordi vi ikke har hjerte til å sende dem. Noen ordentlige kosesauer med andre ord.
Hestene
To hester har vi. En spretten liten shetlandsponni som heter Dina, og en litt mer bestemt islandshestfrøken som heter Terna. De går ute og koser seg dagen lang, og har et hestedrømmeliv!
Kattene
Marley og Svartepus er gårdens lojale og dyktige musefangere! De er til tider litt for late og bedagelige og sier aldri nei til en lang kos fra den som har tid. Marley er vant til å bestemme, men svartepus er den absolutt beste jegeren! Han har laget seg et lite lager av delikatesser, så her er det av og til farlig å være smågnader eller småfugl.
Hønene
Klara, Rutt, Jenta, Fanny, Flekken, Trapp og resten av damene gir oss deilige egg hver dag. De tupper rundt på tunet om sommeren, og koser seg inne i fjøsvarmen om vinteren. De er av rasen islandshøns, og de er noen ordentlige vikinger!
Hunden
Gjeterhunden er gårdens nyeste tilskudd. Hun heter Dott og er 2,5 år gammel. Hun ble født i Skottland, og derfor adlyder hun bare engelsk! Men, det hindrer henne ikke i å være verdens mest kosete border collie! Hun er en fryd å være sammen med, og er selvsagt alltid med på fjøsstellet. Her henter hun oss titt og ofte om det er en sau som har gått feil.
Kaninene
Vipsen og Dunhale heter de to hjerteknuserne som bor i stallen. Den ene grå og den andre flekkete hvit og grå. De er litt sjenerte av seg, men sier ikke nei til en kos, bare man er tålmodig nok. De elsker høy, gulrøtter, løvetann, kløver og selvsagt pellets! Og hvis man ikke føler seg helt på topp en dag, så er det ingenting som gir mer ro enn å sitte i bingen deres og se på dem og småsnakke med dem.
Grisene
Gårdens absolutt mosomste dyr! De grynter og snøfter og snakker i munnene på hverandre når de vil ha mat og kos. De følger etter på tur og elsker å bli klødd bak ørene. Men det lønner seg å gå i svarte bukser når man besøker dem, for makan til snutemerker har du ikke sett før. De dytter i buksa, drar i støvelen og vil ha oppmerksomhet hele tiden! De finner på så mye tull at bøndene knekker sammen i latter både titt og ofte. De er eksperter på å bryte seg ut og et gjerde ser de bare på som en morsom utfordring. Hunden har forøkt å gjete dem, sauene stanger dem og hestene er oppgitt over at de bruker dem som paraplyer på regnværsdager (ja, det er visst plass til en gris under magen på en hest…). Vi elsker dem og er blitt helfrelste på gris etter at de kom til gården. Slike skal vi alltid ha :).